Oversatt til norsk i 2016
Historien starter med grusomme nyhetsrapporter fra Russland. De kaller det det Russiske fenomenet. I Russland er det noe, man vet ikke om det er en skapning, et naturfenomen eller hva, men om man ser det, bare ett sekund, blir man drevet til dødelig vold. Personene som ser det, tar livet sitt, og tar ofte med seg andre folk i døden på ekstremt bestialsk vis.
I løpet av svært kort tid, noen få uker, har fenomenet spredt seg over verden, og kommet til USA. I løpet av tre måneder er verden i unntakstilstand. Alle har dekket for vinduet, og ingen går utendørs uten bind for øynene.
Handlingen i denne boka er delt i to.
Vi følger Malorie, som i starten av handlingen finner ut at hun er gravid. Hun har søsteren sin i huset, og foreldrene sine en telefonsamtale unna. Tre måneder inn i graviditeten får de ikke lenger kontakt med foreldrene, og søsteren får en glippe i gardinen, som gjør at hun begår selvmord med kjøkkensaks.
Malorie er alene og fortvilet. I avisen har hun lest om et tilfluktshus tyve minutter unna, med andre overlevende. Hun må kjøre dit med bind for øynene. Vel fremme blir hun under tvil sluppet inn, og blir introdusert for en gruppe handlekraftige mennesker, alle med sine triste historier, alle har mistet noen. Alle har ulike personligheter, det dannes grupperinger og konflikter, og det blir farlig også inne i huset.
Del to finner sted fem år frem i tid, og Malorie har to barn. De tre er alene. Barna har fra fødselen av blitt trent opp til å bruke hørselen fremfor synet. De har som spedbarn blitt trent opp til å ikke lukke opp øynene når de våkner. De skal foreta en reise på en elv til et «trygt» sted. Barna er ørene til Malorie, når de ror en gammel robåt ned elva.
Historien veksler mellom nåtid og fortid ca annethvert kapittel. Vi vet noe må ha skjedd med de andre i huset på et tidspunkt, siden Malorie er alene i nåtid. Noe har skjedd som får henne til å ville reise fra huset. Vi vet ikke når det vil skje.
Det aller mest skremmende vi mennesker kan forestille oss, er det vi ikke kan se, det vi ikke har kontroll over. Zombier kan vi identifisere og vi vet hvordan de drepes. Her er det noe som kan ramme oss i løse luften, som det er null forsvar mot, og det er dritskummelt.
Boken er utrolig drivende og engasjerende. Den har korte kapitler som gjør at man vil fortsette «bare et kapittel til». Først føler man seg «trygg» i nåtid, men utrygg i fortid, snart omvendt. Man lager seg teorier i hodet om hva som skjer.
Jeg leste den på Bookbites, som anslå lesetid til ca. 3 timer.
Boken er filmatisert, produsert av Netflix, med Sandra Bullock i hovedrollen. Jeg har ikke sett filmen, men ser bare på traileren at historien er endret ganske vesentlig, til mye mer action, jump scare enn psykologisk thriller, hvor hodet ditt skaper sin egen skrekk. Oh well.
Forfatteren ga ut oppfølgere Malorie i 2019. #joshmalerman