Ida Larmo forteller i denne tegneserien om det året hun var kunststudent i London. Boka åpner med at hun er på besøk hjemme hos faren sin, på Bjørkelangen i 2017. Her finner hun ut at hun faktisk har skrevet dagbøker gjennom dette året. Hun blir kastet tilbake i historien.
Ida 2003 er kunststudent i Oslo. Året går mot slutten og hun har ingen planer om veien videre. Hun drar på utdanningsmesse i Oslo og viser frem tegningene sine til ulike skoler i England.
Hjemme er det kjipt. Foreldrene krangler og ender opp med å flytte fra hverandre den sommeren. Ida er fortsatt opphengt i sin tidligere kjæreste, som ikke vil gi helt slipp på henne, til tross for at han har ny kjæreste. Så det er en sorg der.
Gjennom året følger vi Ida som lærer en ny kultur å kjenne, hun forsøker å finne nye venner, og hun forelsker seg en hyggelig stemme som gir henne komplimenter for kunsten, da klassen er i Kew gardens for å skisse. Hun finner ut at det er Andy the gardener, og etter uker med å forsøke å spore ham opp, viser det seg at en perfekt stemme ikke alltid tilhører den perfekte partneren.
Det er mye humor i denne boka, litt skjult ironi skjult i stripene.
Tittelen Bow & arrow er cockney slang for sparrow, og spiller på det at Larmo følte seg som en fillete spurv da hun fløy til England. I et annet intervju forteller hun at hun forbinder bow & arrow med denne håndbevegelsen. Som legenden vil ha det til stammer fra da England og Frankrike var i krig, og franskmennene kuttet av fiendens peke- og langfinger slik at de ikke lenger kunne bruke pil og bue. Og denne bevegelsen er derfor et fuck you fra de som fortsatt har fingrene i behold. Og Larmo forteller at hun på et punkt hadde lyst til å skrike Up yours til hele England og foreldrene hjemme.
#idalarmo #tegneserier-biografisk
Commentaires