Det viser seg at jeg omtrent utelukkende leser biografiske tegneserier. Dette er intet unntak. Tegneserien handler om bistandsarbeideren Christoph André, som på sitt første oppdrag for Leger uten grenser i 1997. Her blir han kidnappet av tsjetsjenske oppførere og lenket fast til en radiator.
André tror han raskt vil bli sluppet fri, når kidnapperne får kontakt med Leger uten grenser, men ukene går uten at noe skjer. Kidnapperne snakker kun russisk, så det er total isolasjon.
Dere tenker kanskje at dette kan bli veldig monotont? André sitter faktisk hele tre måneder i fangenskap, lenket til en radiator. Tegneserien blir en studie i angst, sorg og drepende kjedsomhet. Nærbildene skifter mellom døren, foten og ikke minst radiatoren, så vi får en følelse av å sitte inne i hodet til André og ser det han ser dag ut og inn. Høydepunktene i boken er da fangevokterne glemmer å lenke ham fast, slik at han kan gå rundt i rommet i stedet for å ligge ned.
Det jeg synes er mest imponerende med hele greia, er at André, 6 måneder etter at han er sluppet fri, melder fra til Leger uten grenser at han er klar for et nytt oppdrag. Og han fortsatte å jobbe der i 20 år til.
#guydelisle #tegneserie-biografisk