The Giver (på norsk Den utvalgte) av Lois Lowry er en dystopisk roman utgitt i 1993, og er den første boken i The Giver-kvartetten. Boka ble filmatisert i 2014, etter nærmere 20 års bearbeidelse, med blant annet Jeff Bridges og Meryl Streep i rollene.
Denne boka har vært i bakhodet mitt i flere år, dette bildet av den gamle, skjeggete mannen. Jeg tror jeg alltid har tenkt på boken som en typsisk "voksenroman satt på ungdomshylla" ut fra omslaget, samtidig som jeg har visst at romanen ofte er brukt som pensum i USA. Boka vant Newbery-medaljen i 1994, og er en av bøkene som har blitt forespurt fjernet fra amerikanske bibliotek av religiøse grupper.
Jeg var FULLSTENDIG hektet før jeg hadde startet kapittel to. Bok to ble lest ut på en tur fra Moelv til Trondheim på søndag, bok tre på mandag og jeg er straks ferdig med fjerde og siste bok.
Boka omhandler Jonas på 11, handlingen satt i fjern fremtid etter at vår egen måte å leve på har blitt dømt mislykket. Han bor i et samfunn som har valgt Sameness – likhetsforordningen. Samfunnet er klimaregulert for et mest effektivt samfunn og kontrollert produksjon av mat. Alt er i grunn kontrollert.
Familieenheter består av mor, far, en sønn og en datter. Mat blir tilsendt, og er nøye målt for korrekt mengde kalorier ut ifra personlig størrelse. Barna fødes av birthmothers, og blir delt ut etter søknad ved ett års alder. Ved seremonier som holdes hver desember får barna nye "oppgraderinger". Dette pågår frem til tolv da får de tildelt arbeidsplassering etter personlighet og egnethet. Barna forlater etterhvert familieenheten og kan søke om å få egne partnere og familieenheter. Foreldrene flyttes til huset for Barnløse Voksne, og deretter til Huset for gamle.
Selve valget er fjernet fra livene deres. Har man valg, har man også sjansen for at man velger feil.
Release – befrielse brukes som regel som straff, ved unntak av to ganger: befrielse av de gamle for å feire at de nå var mette av dage, og befrielse av nybarn som er "uskikket". Det er uklart i starten hva befrielse er, men konsensusen er at man blir før til Elsewhere – det Andre Stedet.
Faren til Jonas jobber på Fostringssenteret med nybarn. Han har blitt uvant knyttet til et barn som i utgangspunktet burde blitt befridd, men som han vil forsøke å jobbe mer med, ved å ta ham med hjem til familieenheten om natten for ekstra oppmerksomhet.
Gabe was back at the Nurturing Center today, being cared for by the night crew. He had been given an unusual and special reprieve from the commitee, and granted an additional year of nurturing before is Naming and Placement. Father had gone before the committe with a plea on behalf of Gabriel, who had not yet gained the weight appropriate to his days of live nor begun to sleep soundly enough at night to be placed with his family unit. Normally such a newchild would be labeled Inadequate and released from the community. (The Giver, kapittel 6)
Boken starter i forløpet av årets seremoni, som foregår i desember. Jonas blir straks en Tolver, og skal tildeles arbeidsplassering. I seremonien minnes livet til alle Elverne, og man konkluderer hvordan arbeidsplasseringen er foretatt:
Jonas remembered it clearly. He could still see little Asher, wiggling with impatience in the line. He remembered the cheerful voice call out, "I want my smack!"
The other Threes, including Jonas, had laughed nervously. "Snack!" they corrected. "You meant snack, Asher!" But the mistake had been made. And precision of language was one of the most important tasks of small children. Asher had asked for a smack.
The discipline wand, in the hand of the Childcare worker, whistled as it came down across Asher's hands. Asher whimpered, cringed, and corrected himself instantly. "Snack," he whispered.
But the next morning he had done it again. And again the following week. He couldn't seem to stop, though for each lapse the discipline wand came again, escalating to a series of painful lashes that left marks on Asher's legs. Eventually, for a period of time, Asher stopped talking altogether, when he was a Three.
"For a while," the Chief Elder said, relating the story, "we had a silent Asher! But he learned." (The Giver, kapittel 7)
Jonas får en enestående jobb, han blir utpekt som den neste Receiver – minnemottager. Det finnes bare en. Den sittende Mottageren skal overføre sine minner, hele verdens minner fra alle tider, over til den kommende Mottageren. Videre skal Mottageren stå til disposisjon for Eldsterådet i fall de står ovenfor noe ikke har opplevd før, da skal Mottageren bruke av minnene sine fra gammelt av, og gi råd.
Minnene Jonas får tilført gir ham naturligvis et annet syn på den verdenen han lever i. Samtidig bruker han ikke lenger medisiner, som alle er pålagt å ta. Dermed blir ikke lenger følelsene hans undertrykket. Han kjenner sorg, kjærlighet, glede for første gang i sitt liv. Han blir sterkt knyttet til nybarnet faren jobber med.
Det er innlysende at det her vil komme til å skje et oppgjør.
Hvorfor likte jeg boka? Jeg synes naturligvis det er bra når bøker er så godt gjennomtenkt og planlagt. Jeg ble fascinert av måten samfunnet fungerte, at klesplagg og hårfrisyrer brukes som en måte å utvikle ferdigheter på:
The little girl nodded and looked down at herself, at the jacket with its row of large buttons that designated her as a Seven. Fours, Fives and Sixes all wore jackets that fastened down the back so that they would have to help each other dress and would learn interdependence.
The front-buttoned jacket was the first sign of independence, the very first visible symbol of growing up. (The Giver, kapittel 6)
Jeg følte at jeg virkelig kunne la denne boka sluke meg fullstendig, og det er lenge siden jeg sist har hatt denne gleden over å fortsette med en bok. Jeg lengtet å vite hvordan det gikk med Jonas og Gabe, og la alt annet til side for å lese ferdig.
Boka skal fungere som frittstående, men jeg følte at slutten kom altfor brått og var altfor "enkel" til at jeg hadde følt meg tilfredsstilt dersom det endte der. Heldigvis er det altså tre bøker til i kvartetten, men det er kun eneren som er oversatt til norsk.
Den norske tittelen, Den utvalgte finnes ikke lenger i salg som jeg kan se, og vi har den ikke lenger i vårt bibliotek. Det er mulig å lese boka gjennom Nasjonalbibliotekets Bokhylla, her. Jeg har tatt kontakt med forlaget som har rettighetene, forhåpentligvis kan den lånes på norsk snart. Vi har alle fire titler på engelsk.
Bok to, som er en frittstående oppfølger av The Giver, heter Gathering blue. Tilsynelatende et helt annet sted, med helt annen historie, mytologi og samfunn. I bok tre, Messenger, knyttes verdenene sammen, og det hele konkluderes i Son.
